tirsdag 21. februar 2012

Eventyrreisen til 5895 – dag 1

Så er et stort mål her – reisen til Kilimanjaro i Tanzania er i gang! I sikkert så lenge som 15 år har jeg hatt et stort ønske om å få besøke Afrikas høyeste fjell. Jeg har sett de dokumentarene som jeg har fått med meg på TV; lest de reiseskildringene jeg har kommet over; hørt beretninger fra venner og kolleger; funnet fram informasjon på nettet – men nå skal jeg endelig få oppleve det selv.

 Hva er det så som er så fascinerende med akkurat Kilimanjaro? For meg er det mange ting. Fjellet er ikke bare Afrikas største, det er også det største frittliggende fjell i verden. Det er så markant i geografien i Tanzania at det har sin helt egen klimasone rundt seg.

Det er ikke spesielt teknisk krevende å bestige, og erfarne klatrere vil sannsynligvis blåse av «utfordringen». Men jeg er ingen erfaren klatrer. Jeg har heller ingen ambisjoner om å bli en. Men jeg er fasinert av naturen, og gjennom å bestige Kilimanjaro vil man kunne – eventuelt – få oppleve så godt som alle verdens klimasoner i løpet av noen få dager. Unntatt brennende ørken, da – men det har jeg sett mer enn nok av andre steder.

Og nå er turen i gang. Etter opplasting og en 45 minutters biltur ankom vi til Machame Gate – der vandringen startet.









Jeg valgte Machame-ruten, for den skal i følge beskrivelsene være den vakreste. Det er varmt, ca 30 grader når turen starter, og på toppen kan det være ned til minus 20 grader på denne tiden. Det betyr at man må ha med seg mye utstyr – mye mer utstyr enn man kan bære selv.

Derfor har hver enkelt med seg en «dagsekk» med det mest nødvendige, og så sender man fra seg en større sekk på inntil 15 kilo som egne bærere tar ansvar for. I tillegg har bærerne med seg telt, proviant, og alt annet utstyr som trengs.









Vi går ikke alene – sammen med oss går våre egne guider. Min grupper er på fire personer, og vi har med oss guidene Jeffrey og Emanuel (bildet).

















Turen første dag gikk relativt lett i flott jungel, før det åpnet seg opp etter hvert som vi kom oppover. Startpunktet Machame Gate ligger på 1828 m.o.h, og målet for første dag – Machame Hut – ligger på 3000 m.o.h. Tar vi med at hotellet vi reiste fra ligger på rundt 900m, så blir det en betydelig oppstigning på en dag.







Jeg er litt urolig i kroppen når det er middag, og matlysten er ikke den beste. Selv om måltidet var overraskende bra, med suppe, stekt fisk, poteter og grønnsaker.

 I solnedgangen får vi det første glimtet av målet – selve Kilimanjaro – som har ligget skult i skyer hele ettermiddagen.

Det kribler litt ekstra i magen når jeg kryper ned i soveposen. Jeg kan fortsatt nesten ikke forstå at det er sant, men det er det! Og i morgen fortsetter turen jeg har sett fram til så lenge.

PS – også på fjellturer hender det at man må opp et nødvendig ærend ut på natten. Og takk for det! For maken til stjernehimmel kan jeg aldri huske å ha sett!

Her, på 3000 meters høyde i Afrika, virker stjernene så sterke, klare og nærme at det er nesten som man kan strekke hånden ut og ta på dem.

Og siden vi er sør for Ekvator, er Karlsvognen opp-ned…
_________
Reisen fortsetter - dag 2 her: http://www.ofauske.blogspot.com/2012/02/eventyrreisen-til-5895-dag-2.html

Ole-Asbjørn Fauske

Eller på Bloggurat.

2 kommentarer:

  1. Hei Ole.

    Kjenner at det kribler i reisefoten når jeg leser det du skriver. Vi var jo på jakt i Sør-Afrika i januar og det var også en helt annen og helt fantastisk opplevelse/ferie. Vi var noen dager i Kalahari, vi bodde vel 1000moh, men også der var stjernehimmelen helt sinnsykt flott.
    Jeg ser også på dok programmer og lurer på om jeg kunne klart det samme.
    Gleder meg til å lese mer. God tur videre :-)
    Hilsen Birte

    SvarSlett
  2. Hei Ole.
    Blir spanande å følge turen din, gjekk sjølv Machame ruta i Februar, ein fantastisk tur, som aldri blir gløymt.

    SvarSlett