Vår viktigste forsikring

En kjent Sunnfjording (siden jeg ikke har fått det verifisert, vil jeg ikke gjengi navnet) skal ha uttalt følgende: "Eg har ikkje livsforsikring, for når eg døyr vil at det skal verta stor sorg."

En morsom uttalelse som gir grunnlag for noen refleksjoner.

For oss som jobber med kompetanseutvikling er det lett å mene at det vi driver med ikke bare er viktig - det er livsviktig. Vi utdanner for fremtiden, og vi forsøker å skape den kompetansen som fremtiden trenger. Og siden vår oppfatning om fremtiden har en tendens til å endre seg, og ikke minst at oppfatningen har en tendens til å være forskjellig avhengig av hvem man snakker med, sier det seg selv at vi noen ganger må prøve oss fram. Imidlertid er det avgjørende at når vi prøver oss fram, så må vi være så trygge som mulig på at det vi gjør er riktig. Om vi ikke er det, så kan vi ikke eksperimentere for mye.

Jeg vil gå så langt som å hevde at utdanning og kompetanseutvikling er den viktigste livsforsikringen, den viktigste investeringen, vi som samfunn betaler for. Det betyr at den morsomme uttalelsen fra sunnfjordingen ikke vil være like morsom dersom fremtiden har behov for en kompetanse som ikke finnes.

I Forsvaret har det alltid vært fokus på kompetanseutvikling, og det er svært bra. Imidlertid har mange år med omstilling hatt spesifikke organisatoriske og strukturelle målsettinger som noen ganger har gått på bekostning av behovet for langsiktig kompetanseutvikling. Derfor er det svært gledelig når vår nye Forsvarsminister Espen Barth Eide har et så klart fokus på kompetanse i sitt første nyttårsforedrag for Oslo Militære Samfund mandag 9 januar. Blant annet sa han:

Den fornyelse og modernisering vi har sett, er i ytterste konsekvens nytteløs hvis vi ikke har mennesker til å betjene nye avanserte anskaffelser. (...) omstilling (kan ikke) lykkes dersom alt dreier seg om struktur, geografi og kjøp av nye plattformer. Mer enn noe annet må vi nå investere i personellet.

Ved Luftkrigsskolen har vi et soleklart hovedfokus på nettopp dette. Vi forsøker å se ut over egne rekker og egen virksomhet, og vi ønsker å bidra til kompetanseutvikling for hele Forsvaret og for andre interessenter. I disse dager legger vi siste hånd på forberedelsene til årets Luftmaktseminar. Og vi gleder oss til å ta imot gjester fra inn- og utland, spennende foredragsholdere, og nyttig sosialt samvær som er blitt en viktig arena for diskusjon og refleksjon rundt forsvars- og sikkerhetspolitiske utfordringer.

Gjennom sin form og sitt innhold har seminaret vokst seg til ett av de mest markante militærmaktseminar i Norden. Det generelle mål ved seminaret de senere år har vært å sette militær maktbruk inn i en større sikkerhets- og forsvarspolitisk ramme. Vi søker å diskutere aktuelle tema og sette agenda for områder som vi mener vil ha betydning for norsk sikkerhetspolitikk og Forsvaret i fremtiden.

I år skal vi spesielt se på hvordan har norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk har utviklet seg de senere år. Vi trekker linjene fra Kosovo frem til Libya, og vi spør blant annet:

Hva er motivet for Norges "militære utenrikspolitikk" og hvilke konsekvenser får den? Hva er militærstrategi og har vi behov for slik tenkning i Norge og i Luftforsvaret?

«Hvorfor krig?» og «Norges bidrag – hvordan og med hvilken innflytelse?» er temaene for dag to. Vi ser blant annet på de strategiske beslutningsprosessene i forbindelse med FN-resolusjon 1973.

Hva var rasjonale for anvendelsen av militærmakt i Libya, og er det sammenheng mellom uttrykt mål og middel? Hvorfor var det uenighet blant europeiske militærmakter og internt i NATO, og hva var USAs rolle?

Hvorfor reagerte Norge så hurtig, og hvorfor er vi blant de mest «foroverlente» tidlig i konflikten? Norges bidrag er fremstilt som en taktisk suksess, men hva med norsk tenkning og innflytelse på de operasjonelle og strategiske nivåene? Har vi overhode en ambisjon om å ha innflytelse utover det «utøvende» nivå?

Siste dag av seminaret hever vi blikket og ser fremover.

Hva betyr anvendelsen av luftmakt i Libya for Norge og Luftforsvaret i framtiden?

Luftforsvaret vil i 2012 markere 100 år med luftmakt i Norge, og seminaret vil være det første arrangementet av året til å åpne jubileumsåret.

Jeg håper vi gjennom seminaret kan bidra nettopp til den kompetanseutviklingen vi er så avhengige av. For å få det til, er vi avhengige av at også seminardeltakerne er aktive - og kontruktivt kritiske - til hva vi tenker om utvikling av norsk forsvars- og sikkerhetspolitiske utfordringer for Norge og for Forsvaret.

Vi gleder oss!

Ole-Asbjørn Fauske

Eller på Bloggurat.