lørdag 19. november 2011

True colors - exit Hagen

Denne uken viste Fremskrittpartiets "bauta" og mageårige leder, Carl I. Hagen, sitt sanne ansikt. Han føler seg ydmyket og er rasende fordi han ikke ble valgt som representant til Nobelkomiteen.

Mannen som selv, gjennom et lang liv som politiker, alltid har hevdet at han står på for "folk flest", som ikke vil ha statlig innblanding i lokale saker, og som alltid har framstått som en forkjemper for demokratiske spilleregler, har åpenbart selv ønsket å sette de samme demokratiske spillereglene til side for å sikre seg en plass i Nobelkomiteen.

Dette er høyst oppsiktsvekkende og ikke så lite foruroligende. Hagen har vist sine "true colors". Det er skremmende at en så markant politiker som Hagen ikke greier å ta demokratiske beslutninger til etteretning. Da er det like godt at han trekker seg. "Vi får de politikerne vi fortjener", sies det. Mon det? Har vi fortjent politikere som ikke selv ønsker å følge de samme demokratiske spillereglene som gjorde det mulig for dem å bli valgt?

Det er ikke slik at man kan "bli lovet" en plass i Nobelkomiteen. Medlemmene velges av Stortinget med en fordeling mellom stortingspartiene som tilsvarer partienes styrkeforhold i Stortinget. Gjennom sin oppførsel har Hagen selv avsluttet sitt politiske liv, og han har gjennomført en "patetisk sorti".

Stort sett er de fleste kommentatorer og andre politikere enige: Det er slutt for Hagen, og han har gjort det mot seg selv.

Det er sikkkert trist for Hagen og for hans tilhengere. Men det er ikke trist for de som valgte å stemme på en annen kandidat enn Hagen.

Demokratiet vant - Hagen tapte. Og takk for det.




Ole-Asbjørn Fauske

Eller på Bloggurat.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar